Drift av transportbånd

Motordrevne båndtransportører

Et transportbånd med endedrift er akkurat det det høres ut som. Drivenheten er plassert i enden av banen og driver båndet ved å sette endetrommelen i gang. Ideelt sett bør drivenheten være plassert ved enden av båndet, og ikke i begynnelsen, for å «trekke» båndet eller kjeden. Denne typen drivverk kan også kalles «hoveddrivverk», da godset transporteres mot drivverket, «transportbåndets hode». Det finnes også endedrevne transportbaner med drivverk plassert i begynnelsen av båndet. Disse båndene driver transportbåndet ved å «presse»/«skyve» båndet eller kjeden, noe som innebærer drift av transportbåndets første rulle.

Sentrert kjøring

Et transportbånd med sentrert drivverk, også kalt midtmontert drivverk, innebærer, akkurat som det høres ut, at drivverket er plassert langs transportbåndet. Enten under eller på siden. Dette innebærer at drivverket ikke driver noen av endetromlene, men en drivtrommel under båndet. Dette konstrueres oftest ved hjelp av to returtromler på hver sin side av en større trommel som drivverket driver. Denne typen mer kompleks drivmekanisme gjør at disse transportbanene ofte er dyrere enn endedrevne transportbånd.

Integrert drift

I begge de tidligere drivtyperne er drivaggregatet montert utenpå banen. I denne drivtypen er motoren derimot plassert inne i drivhjulet. Transportører med integrert drivverk kan ha drivhjulet plassert i den ene enden eller sentrert, men det trenger ikke nødvendigvis å være i midten.

Plassering av drivverket

Plasseringen av drivverket innebærer ikke bare om det er montert i enden eller i midten, men også på hvilken side motoren er plassert. Venstre og høyre bestemmes ut fra om du hadde kjørt på båndet forover, slik at din venstre side = montert på venstre side. I et integrert drivverk er motoren jo ikke montert på noen side, og derfor angir høyre/venstre hvilken side kabelen sitter på.

Direkte VS Indirekte drift

Takket være eksternt monterte motorer kan transportbånd både ha direkte og indirekte drivverk. Dette gjelder derfor ikke integrert drivverk.

Direkte drift er ikke et like komplisert alternativ og er derfor vanligvis det mest økonomiske valget. I en konfigurasjon med direkte drift driver motoren transportørens drivhjul direkte. Med indirekte drift menes derimot at motoren driver drivhjulet via for eksempel en serie tannhjul eller en kjede mellom seg. Kjeden, også kalt tannrem, kalles da drivlinjen. Indirekte drift kan føre til tap av kraft mellom motoren og tannhjulene/kjedehjulene. Konfigurasjonen er imidlertid svært nyttig, da den tillater en endring av turtallet mellom motoren og drivrullen – noe som gjør det mulig å kjøre transportbåndet med nøyaktige hastigheter eller med hastigheter som ellers ikke ville vært mulig å oppnå.

Hvis dere ønsker muligheten til å kunne kjøre transportbåndet i flere forskjellige hastigheter, bør dere vurdere en frekvensomformer. En frekvensomformer er et godt alternativ hvis dere har enkeltstående transportbånd som ikke styres av et styringssystem. Hvis dere har et eksisterende styringssystem, kan transportbåndet ofte kobles til dette, slik at hastigheten styres via styringssystemet.

Hva du bør tenke på når du velger type drivverk

Når det gjelder valg av drivtype til det fremtidige transportbåndet, finnes det tre hovedspørsmål man bør stille seg:

• Hvilken type båndtransportør trenger dere det?
• Hva slags drivkraft trenger dere?
• Hvor stor er arealet deres?

Hvilken type transportbånd dere trenger, er den aller viktigste faktoren. Dette skyldes at ikke alle transportbaner er kompatible med alle typer drivverk. Både den mulige drivkraften og plassbehovet avhenger av hvilken type transportbånd dere velger. Hvis det for eksempel ikke er plass til en motor ved transportbåndets inn- eller utløp, kreves det et sentrert eller integrert drivverk.